FORFANGENHET

Forfangenhet er en tilstand hvor hovbeinet løsner i større eller mindre grad fra hovveggen - og synker ned. Alvorsgraden varierer stort.

I en frisk hov henger hovbeinet fast i hovveggen (de røde strekene) med tusenvis av små fibre som går fra hovbeinet til hovveggen (illustrert med de oransje små strekene) Dette holder normalt imot enorme krefter når hestene tråkker ned og vektlegger beinet.

Når disse fibrene slipper taket, synker hovbeinet ned og klemmer mot sålen, og hovveggen får en «dipp» inn helt øverst - som vokser nedover som en rille på hovveggen.

Hovveggen kan bli dratt ut fra hovbeinet, og dette skjer oftest i tåa der draget er stort. Da får vi det som kalles en rotasjon (kapselrotasjon). Hovbeinet kan også rotere så spissen peker mere nedover (hovbeinsrotasjon)

I USA beregner de at 10% av hestene til en hver tid har en grad av forfangenhet og det er ikke usannsynlig at det samme gjelder i Norge. Noen er nesten symptomfrie, mens andre er svært alvorlig angrepet.

EMS (Equint Metabolsk Syndrom) og PPID (Petuitary Pars Intermedia Dysfunction)

Den vanligste årsaken til forfangenhet er hormonell (Endokrinopatisk Laminitt) og de fleste hestene blir gradvis verre og verre.

EMS

For de fleste hester er dette en livsstilsykdom. De utvikler et «metabolsk Syndrom» - EMS - som enkelt sagt er hestens variant av diabetes 2.

Kroppen sliter med for mye kalorier, og spesielt med for mye sukker. Den går på høygir for å få unna sukkeret fra blodet ved hjelp av insulin. Til slutt lager den en uhensiktsmessig stor insulinrespons - alt for mye insulin - men det virker jo bare ikke likevel. Systemet er mettet. Vi kaller den responsen for insulin-dysregulering og sier hesten er insulin-resistent.

Det er overskuddet av insulin i blodet som gjør hesten forfangen.

Diagnose: Man stiller diagnosen EMS om hesten er insulin-dysregulert og er eller har vært forfangen, samt danner fett-depoter.

Som hos folk så regnes noe fett for farligere enn annet fett. (Som bukfett) Dette fettet er hormonelt aktivt og bidrar til sykdom. Hos hest ser vi primært fett-nakke, men også fettdepoter bak skulderbladene og over halerota, samt at det hovner opp i forhud eller foran jur og i de hullene over øynene på hesten.

Det er mulig å ta blodprøver for å se på insulin-nivå og blodsukker. Dette har noe for seg før den blir syk, for å plukke ut de som er i faresonen før f.eks. beiteslipp. Er hesten allerede forfangen så er dette ganske bortkastet. Da vet vi at den er syk.

Er hesten «feit og forfangen» så er det slanking, lavkarbo og mosjon som gjelder - uansett blodprøve-resultater.

Akkurat som med folk så har vi gradvis blitt vant til å godta overvekt som normalt også hos hester, og lite bevegelse er dessverre også alt for vanlig.

Hester bør bevege seg minst 8 km hver dag og jobbe seg svette minst 2-3 dager hver uke.

PPID

Mange hester har også en underliggende lidelse vi tidligere kalte cushings disease, men da cushings hos hest ikke helt er likt cushings hos folk, så har man endret navn til PPID.

Vi tror PPID utvikles lettere av usunn livsstil. (Oksidativt stress skader dopaminproduserende nevroner som igjen skulle påvirket hypofysen osv) Det betyr at fedme og kronisk betennelsestilstand i kroppen er farlig også her.

PPID utvikles gradvis og har en rekke symptomer som kan oppstå i varierende rekkefølge. Unormal pelsfelling og etter hvert lang, krøllete pels er godt kjent, men den typiske pelsen kommer langt ut i forløpet og var vanligere da vi ikke hadde dagens mulighet til å finne og behandle lidelsen tidlig.

Dårlig motstandskraft mot infeksjoner, seigt spytt og tårevæske, muskelsvinn, magert og vommete utseende, epileptiske anfall, endret energinivå og forfangenhet, er andre symptomer som noen kan få. PPID resulterer i høye nivåer av kortisol (kroppens kortison) og en av konsekvensene er kronisk høyt blodsukker, som igjen vil bidra til problemene med metabolsk syndrom.

PPID kan behandles med tabletter - oftest ganske vellykket.

Diagnose: Blodprøve og symptomer. Hester over 15 år bør egentlig testes minst hvert annet år for å fange opp lidelsen tidlig. Det kan være en fordel å teste om høsten, da lidelsen påvirkes av om dagslyslengden er synkende eller stigende og om høsten er utslagene størst.

Behandling: Det finnes piller og behandlingen er livslang. Om hesten i tillegg har EMS så er diett og trening selvsagt også viktig.

SYMPTOMER PÅ FORFANGENHET

Noen hester blir akutt forfangene, noe som er en svært smertefull og en alvorlig tilstand.
Det første som skjer, er at de begynner å skifte vekt fra ben til ben og er uvillige til å bevege seg. Spesielt er det vondt å svinge. Etter hvert vil de slett ikke gå, lener seg gjerne bakover eller legger seg ned på grunn av smerte. Høvene er gjerne varmere enn normalt og pulsen kjennes kraftig (såkalt forøket pulsasjon).

Dette må behandles som en alvorlig akutt tilstand (se mer om det lenger ned).

Kommer forfangenheten langsomt så vil man se endringer i høvene over tid. Riller som oppstår øverst på hovveggen og senere vokser nedover. Rillene kan ha lik avstand, men ofte er de litt sammentrykt foran og med lenger avstand bakover på hoven (divergerende riller.) Hovveggen, som skal være helt rett, mister taket og bøyer utover. Sålen flater ut og kan også bule utover under hoven.

På bildet (over) viser hovveggen to anfall. Først den rillen dere ser midt på veggen og senere et mer alvorlig anfall hvor hovbeinet sank mer, oppe delvis skjult under pelsen.

På bildet (under) sees en hov som opprinnelig hadde tett med små riller nedenfra og helt opp til kronranda. Den var ikke alvorlig forfangen - men ikke bra. Eier la om rutinene på fôring og trening og dere ser den nye veggen som vokser ut er helt glatt og fri for riller. Når folk sier det er «bare fôringsriller» så mener vi det er symptomer på at noe ikke fungerer optimalt. Veggen skal være glatt.

Her bilde (under) vises en hov hvor eier ikke ba om hjelp i tide og ikke forsto hvorfor hesten gikk dårlig. Her har det vært mange runder med forfangenhet og veggen følger ikke hovbeinet i det heletatt

Og på dette bildet (under), ser vi en hov hvor hesten var forfangen, men fikk riktig hjelp og den nye veggen som vokser nedover, vokser riktig.

BEHANDLING

Når hesten viser tegn på akutt forfangenhet så skal den gå minst mulig. Ikke lei rundt på den.

Det skal ikke prioriteres å transportere den til noen klinikk for røntgenbilder. Sett hesten inn på MASSE god flis hvor den står mykt og trygt.

Kjøl ned beina - alle 4 - med isbiter og vann - kontinuerlig. Man kan godt kjøle høvene med is, men det er ikke nok. Det er veldig effektivt å kjøle ned beina fra godt opp på pipa og helt ned (kontinuerlig - de fryser ikke på beina). Da kjøler man ned blodet som går ned til høvene slik at de kjøles innenifra. Poenget er å senke kjernetemperaturen, for når den blir lav nok så stopper enzymaktiviteten og forfangenheten slutter å utvikle seg. Slik bør hesten stå i 2-3 dager, mens man fjerner årsaken til forfangenheten.

Å fjerne årsaken betyr i de fleste tilfellene å få ned blodsukkeret, så man setter hestene på en ordentlig lavkarbodiett. Det betyr at men dropper alle kraftfôrvarianter og nøyer seg med høy med lite sukker. Har man ikke analyse, så legg alt høy i masse vann i minst en time, før man skyller av det før fôring. Er hesten overvektig på noen måte, så må høyet også veies opp. Vet man ikke hva som ga forfangenhet, så gjør man alltid dette.

Noe forfangenhet er av en annen type og kommer etter større infeksjoner, forgiftninger, skader, kolikker, fødselsproblemer (tilbakeholdt etterbyrd) (Sepsisassosiert laminitt). Her må man selvsagt finne årsaken og behandle den direkte - og i mellomtiden kjøle beina.

Smertestillende?

Metacam, Danilon m.m. er ingen behandling, men det lindrer smerte (og fjerner symptomer.) Det er veldig mye smertelindring i kjøling, mykt underlag og å få ned blodsukkeret - sammen med nødvendig hovstell - men om hesten fortsatt har smerter så skal den selvsagt få noe lindrende - bare man ikke misforstår og tror hesten er friskere og slapper av på å følge opp annen behandling.

Vi gir aldri smertestillende mange dager i strekk uten å vurdere hestens behov hver dag. Det er signifikant sammenheng mellom grad av smerte på dag to etter påbegynt behandling - og prognosen. Det er en opplysning vi trenger å få. Vi må kanskje gjøre endringer i behandlingen vår. Men vurderer vi så at den så trenger mer smertestillende på dag to og tre osv, så gi det.

Hovstell?

Om hesten har sko og store smerter så er det kanskje ikke viktig å ta av skoene hvis hesten står mykt nok, men som regel har den sko på veldig ubalanserte høver - og det er mye å hente på å senke i bakkant og korte inn tåa.

Smertenivået kan bedres mer med riktig hovstell enn med å vente, mens hesten står på Metacam e.l. Tar man av sko så vær rask og skånsom - og ikke plag hesten med rasping og pynting. Barfot? Om mulig, senke drakt og korte tå der også.

Medisiner?

Er hesten forfangen pga sukker så er det mulig å også prøve noen humanpreparater - men behandlingen er først og fremst «mindre sukker og mer mosjon» og det er både effektivt og gratis.

Her er et røntgenbilde av en forfangen hest

Den har synk (vi måler avstand fra toppen av hovbeinet til toppen av kronranda og 6-8 mm er normalt)

Den har kapselrotasjon. Hovveggen er dratt ut og har 13,3 grader mot hovbeinet. Målt på innsiden av hovveggen, da yttersiden er raspet kraftig tidligere - for å se riktigere ut. Dette kan lure oss på mindre bra røntgenbilder.

Den har også en liten hovbeinsrotasjon. Hovbeinet er rotert et par grader nedover så hesten står på tå inni hovkapselen sin. Det er få millimeter igjen under hovbeinspissen og den kan gå igjennom sålen på undersiden. Det kan også reddes og bli helt fint, men krever kompetente fagfolk.

Her er samme hoven en måned senere

Hovbeinsrotasjonen ble rettet ved å senke i draktene og spissen ble vippet litt opp fra sålen. Dette er en normal vinkel. Synkdistansen er minsket fordi tåveggen har fått lov å sige ned igjen, og kapselrotasjonen er minsket betraktelig fordi draget i veggen er fjernet. Såletykkelsen er økt.

Her er samme hoven ved en tilfeldig kontroll året etterpå - den er nesten normal og hesten fungerer.

Gå gjerne inn på sidene til Katy Watts: www.safergrass.org og les mer om sukker i gress og høy.